desillusjonere

Norwegian Bokmål

Etymology

From French désillusionner

Verb

desillusjonere (imperative desillusjoner, present tense desillusjonerer, passive desillusjoneres, simple past desillusjonerte, past participle desillusjonert, present participle desillusjonerende)

  1. to disillusion (someone)

References


Norwegian Nynorsk

Etymology

From French désillusionner

Verb

desillusjonere (present tense desillusjonerer, past tense desillusjonerte, past participle desillusjonert, passive infinitive desillusjonerast, present participle desillusjonerande, imperative desillusjoner)

  1. to disillusion (someone)

Alternative forms

  • desillusjonera

References

This article is issued from Wiktionary. The text is licensed under Creative Commons - Attribution - Sharealike. Additional terms may apply for the media files.