gjør

See also: gjor

Faroese

Pronunciation

  • IPA(key): /t͡ʃøːɹ/
  • Rhymes: -øːɹ
  • Homophone: gjørð

Noun

gjør f (genitive singular gjørar, plural gjørir)

  1. grebe
  2. Slavonian grebe

Declension

Declension of gjør
f2 singular plural
indefinite definite indefinite definite
nominative gjør gjørin gjørir gjørirnar
accusative gjør gjørina gjørir gjørirnar
dative gjør gjørini gjørum gjørunum
genitive gjørar gjørarinnar gjøra gjøranna

Derived terms

  • hálssvørt gjør (black-necked grebe)
  • kambsgjør (great crested grebe)
  • smágjør (little grebe)
  • stúvgjør (pied-billed grebe)
  • øsgrá gjør (red-necked grebe)

Synonyms

  • bárafjatla

Norwegian Bokmål

Verb

gjør

  1. present tense of gjøre
  2. imperative of gjøre

Norwegian Nynorsk

Verb

gjør

  1. (non-standard since 2012) present of gjøra
  2. (non-standard since 2012) imperative of gjøra
This article is issued from Wiktionary. The text is licensed under Creative Commons - Attribution - Sharealike. Additional terms may apply for the media files.