høyra
See also: hoyra
Norwegian Nynorsk
Etymology
From Old Norse heyra, from Proto-Germanic *hauzijaną, from Proto-Indo-European *h₂ḱh₂owsyéti. Akin to English hear.
Pronunciation
- IPA(key): /²hœʏrɑ/
Verb
høyra (present tense høyrer, past tense høyrde, past participle høyrt, passive infinitive høyrast, present participle høyrande, imperative høyr)
- to hear
- Eg høyrde kva dei sa.
- I heard what they said.
- Eg høyrde kva dei sa.
- hear, get to know
- Eg høyrer at det ikkje gjekk so bra?
- I hear that it didn't go too well?
høyra til
- to belong (to)
- Desse lutane av landet høyrer til opprørarane.
- These parts of the country belong to the rebels.
- Desse lutane av landet høyrer til opprørarane.
References
- “høyra” in The Nynorsk Dictionary.
This article is issued from Wiktionary. The text is licensed under Creative Commons - Attribution - Sharealike. Additional terms may apply for the media files.