høyra

See also: hoyra

Norwegian Nynorsk

Alternative forms

Etymology

From Old Norse heyra, from Proto-Germanic *hauzijaną, from Proto-Indo-European *h₂ḱh₂owsyéti. Akin to English hear.

Pronunciation

  • IPA(key): /²hœʏrɑ/

Verb

høyra (present tense høyrer, past tense høyrde, past participle høyrt, passive infinitive høyrast, present participle høyrande, imperative høyr)

  1. to hear
    Eg høyrde kva dei sa.
    I heard what they said.
  2. hear, get to know
    Eg høyrer at det ikkje gjekk so bra?
    I hear that it didn't go too well?

høyra til

  1. to belong (to)
    Desse lutane av landet høyrer til opprørarane.
    These parts of the country belong to the rebels.

References

This article is issued from Wiktionary. The text is licensed under Creative Commons - Attribution - Sharealike. Additional terms may apply for the media files.