omkomme

From German umkommen

omkomme (imperative omkom, infinitive at omkomme, present tense omkommer, past tense omkom, perfect tense er omkommet)

1. die

• dø

• “omkomme” in Den Danske Ordbog

om- +‎ komme, from German umkommen

omkomme (imperative omkom, present tense omkommer, passive omkommes, simple past omkom, past participle omkommet, present participle omkommende)

1. to die, perish, be killed (in an accident or disaster)

• dø

• “omkomme” in The Bokmål Dictionary.

• omkomma
• omkome, omkoma

om- +‎ komme, from German umkommen

omkomme (present tense omkjem, past tense omkom, past participle omkomme, passive infinitive omkommast, present participle omkommande, imperative omkom)

1. to die, perish, be killed (in an accident or disaster)

• døy

• “omkomme” in The Nynorsk Dictionary.