rommelig

Dutch

Etymology

From rommel + -ig.

Pronunciation

  • IPA(key): /ˈrɔ.mə.ləx/
  • (file)
  • Hyphenation: rom‧me‧lig

Adjective

rommelig (comparative rommeliger, superlative rommeligst)

  1. messy, disorderly

Inflection

Inflection of rommelig
uninflected rommelig
inflected rommelige
comparative rommeliger
positive comparative superlative
predicative/adverbial rommeligrommeligerhet rommeligst
het rommeligste
indefinite m./f. sing. rommeligerommeligererommeligste
n. sing. rommeligrommeligerrommeligste
plural rommeligerommeligererommeligste
definite rommeligerommeligererommeligste
partitive rommeligsrommeligers

Derived terms

  • rommeligheid

Norwegian Bokmål

Etymology

From romme + -lig

Adjective

rommelig (neuter singular rommelig, definite singular and plural rommelige)

  1. spacious, roomy
  2. capacious
    • 2012, "Forsvunnet" by Daniel Mendelsohn, Forlaget Press →ISBN .
      Idet vi gjorde det, kom en høy, ung ukrainer, med det kortklipte blonde håret og det avlange ikon-ansiktet som man ser overalt i dette området, ut fra det rommelige huset og spurte, ikke uten en viss aggressiv mistenksomhet, hvem vi var og hva vi drev med.
      Just as we did this, a tall young Ukrainian with the short blond hair and the oval icon face one sees everywhere in this area came out from the large spacious house and asked, not without a certain amount of aggressive suspicion, who we were and what we were doing.

See also

  • rommeleg (Nynorsk)

References

This article is issued from Wiktionary. The text is licensed under Creative Commons - Attribution - Sharealike. Additional terms may apply for the media files.